Hva koster det å lære konsertproduksjon, og hva avgjør prisen

Prisen følger planen, ikke scenen

Når noen spør meg hva en konsertproduksjon koster, svarer jeg alltid med et spørsmål tilbake: hva skal publikum egentlig oppleve? Pris er sjelden et tall som finnes på forhånd. Den vokser ut av valgene du tar tidlig, lenge før første kabel rulles ut. Den samme sangeren kan stå på en liten scene med to høyttalere eller på et stort podium med lysrigg og monitorer, og regningen ser helt ulik ut.

I kurset bruker vi tid på akkurat dette. Du har lært å sette opp et studio, og det grunnleggende er det samme: signalvei, strøm, kontroll. Men på scene får hver beslutning en prislapp, fordi utstyret må leies, fraktes, rigges og betjenes av folk som må ha betalt.

Derfor begynner jeg som instruktør med en enkel tegning av hva som skal skje på scenen, hvor mange som opptrer og hvor lenge. Først da gir det mening å snakke om kroner.

Lokalet bestemmer mer enn du tror

Rommet er den første store prisdriveren. Et lokale med fast lydanlegg, strømuttak på riktig sted og lav takhøyde gir deg et helt annet utgangspunkt enn en åpen lagerhall eller en utescene. I en hall med mye etterklang må du bruke tid og utstyr på å få talen forståelig. Utendørs må du tenke vær, vind og lengre kabeltraseer.

Jeg ber deltakerne alltid se på lokalet før de lager budsjett. Mål avstand fra scene til miksepult, sjekk hvor mange strømkurser som finnes, og spør hvem som har ansvar for rigging i taket. Disse enkle observasjonene sparer ofte flere timer arbeid, og timer er det som koster mest.

Et lokale som virker billig kan ende dyrt hvis alt må bringes med. Et dyrere lokale med utstyr på plass kan i praksis bli rimeligere. Regn alltid begge veier før du bestemmer deg.

• Antall strømkurser og plassering av uttak
• Takhøyde og mulighet for rigging
• Etterklang og behov for akustisk tilpasning
• Adkomst for lasting og transport

Lyd, lys og bilde: hva som slår ut på regningen

Lyd er ofte den tryggeste investeringen. Et publikum tilgir dårlig lys lettere enn uforståelig vokal. Antall mikrofoner, behov for monitorer til artistene og størrelsen på høyttalerne avgjør hvor mye utstyr som må leies. En akustisk trio trenger langt mindre enn et band med trommer og forsterkere.

Lys er den posten som lettest vokser. Hver ekstra lyskaster betyr mer rigging, mer strøm og mer tid til programmering. Ingrid Solberg, som underviser i lys og scene, minner deltakerne om at noen få godt plasserte lamper gir mer enn mange tilfeldige. Kontroll på hudtoner og kontrast går foran effektene.

Skal konserten også filmes eller strømmes, kommer kamera, bildemikser og regi i tillegg. Det er her studioferdighetene dine kommer til nytte, men det er også en egen kostnad som må inn i planen fra start.

Folk og tid: den skjulte posten

Utstyr er synlig i budsjettet, men arbeidstimene glemmes gjerne. Rigging, lydprøve, feilsøking og nedrigging tar ofte mer tid enn selve konserten. En kveld på scene kan bety en hel dag med forarbeid, og alle som deltar, må dekkes.

Jeg anbefaler å regne baklengs fra åpning av dørene. Når må lyden være klar for prøve? Når må lyset stå? Hvor lang tid trenger artistene? Slik får du et realistisk tidsløp, og tidsløpet viser hvor mange hender du trenger.

For nybegynnere er det fristende å gjøre alt selv. Det kan gå på en liten scene, men blir sårbart på en større. Å fordele roller, med én på lyd, én på lys og én som har oversikten, gir ro. Det er også slik vi øver i kurset, steg for steg.

• Rigging og lydprøve før dørene åpner
• Betjening under selve sendingen eller konserten
• Nedrigging og transport etterpå

Slik holder du kostnadene under kontroll

Det viktigste grepet er å skrive ned hva som er nødvendig og hva som er ønskelig. Nødvendig er forståelig lyd, trygt strømopplegg og nok lys til at publikum ser artistene. Ønskelig er effekter, ekstra kamera og store skjermer. Start med det første og legg til det andre bare hvis det er rom for det.

Et annet grep er å snakke med utleier om hva som allerede finnes i lokalet. Mange scener har et grunnoppsett som dekker det meste, og da trenger du bare å supplere. Be om en enkel tegning eller liste over det som står der.

Til slutt: ha alltid en liten buffer. Noe uforutsett oppstår nesten hver gang, enten det er en defekt kabel eller en artist som trenger en ekstra monitor. En buffer gjør at du kan løse problemet uten å stryke noe annet.

• Skille mellom nødvendig og ønskelig utstyr
• Kartlegge hva lokalet allerede har
• Sette av en buffer til det uventede

Hva du tar med deg fra kurset

I modulen om konsert- og festivalproduksjon øver vi på å lage en enkel teknisk plan: signalkart, strømoversikt, rollefordeling og tidsløp. Du får tilbakemelding fra instruktørene og lærer å se hvor planen er svak før det koster noe.

Målet er ikke at du skal kunne bygge en festival etter kurset. Målet er at du skal forstå hva som driver kostnadene, kunne stille de riktige spørsmålene og vurdere et tilbud med åpne øyne. Det er en realistisk ferdighet som du kan bruke både som deltaker i et team og som den som planlegger.

Har du allerede studioerfaring, vil mye kjennes igjen. Det nye er skalaen, og at hver beslutning får følger for både tid og penger.