Start med rommet, ikke med lampene
Før du rigger noe lys, går du gjennom rommet du faktisk har. Mål takhøyden, se etter hvor strømuttakene sitter, og finn ut hvor mye dagslys som slipper inn. Et vindu som gir sidelys klokken ti, kan gi helt annen farge og styrke klokken to, og det merker du først når kameraet står på. Tett vinduer med tykt, mørkt stoff, eller planlegg sendingen slik at lyset fra dem aldri blir en del av bildet.
Tegn deretter en enkel skisse ovenfra. Marker hvor programleder sitter, hvor kameraet står og hvilken bakgrunn som skal synes. Lyset skal planlegges ut fra kameraets synsvinkel, ikke fra hvordan rommet ser ut for øynene dine. Ofte ser et rom godt belyst ut for deg, mens bildet er flatt eller har harde skygger i ansiktet.
Tell til slutt hvor mange armaturer du har, og hvor mye strøm hver krets tåler. En vanlig stikkontakt har en grense, og flere lyskastere på samme gruppe kan løse ut sikringen midt i en sending. Skriv ned totalt forbruk og fordel lastene på flere kretser.
- Mål takhøyde og sjekk hvor lyset fra vinduer faller inn
- Tegn en skisse sett ovenfra med kamera, plass og bakgrunn
- Regn ut samlet strømforbruk og fordel det på flere kretser
Nøkkellys, fyllys og kontrastforholdet
Grunnoppsettet er tre lyskilder med hver sin jobb. Nøkkellyset er den sterkeste og gir ansiktet form. Plasser det omtrent 30 til 45 grader til siden for kameraet og litt over øyehøyde, slik at skyggen under nesen blir kort og myk. Står det rett ved siden av kameraet, blir ansiktet flatt og uten dybde.
Fyllyset står på motsatt side og letter skyggene uten å fjerne dem helt. Det bør være svakere enn nøkkellyset, ofte halvparten så sterkt. Forholdet mellom lyse og mørke partier kalles kontrastforholdet, og i et nyhetsstudio vil du som regel ha en rolig, lesbar kontrast. Går du for langt mot flatt lys, ser programlederen sliten og livløs ut.
Test med en person som sitter i den faktiske stolen. En stå-inn er mye bedre enn en tom stol, for hår, briller og drakt endrer hvordan lyset treffer. Se på monitoren, ikke bare på ansiktet i rommet, og juster ett lys om gangen slik at du vet hva som utgjorde forskjellen.
- Nøkkellys: 30 til 45 grader til siden, litt over øyehøyde
- Fyllys: svakere enn nøkkellyset, på motsatt side
- Juster ett lys om gangen og se på monitoren
Baklys som løfter personen ut av bakgrunnen
Det tredje lyset kalles baklys eller kantlys. Det står bak og over personen, vendt mot nakke og skuldre, og gir en tynn lys kant som skiller dem fra bakgrunnen. Uten det kan en mørk jakke forsvinne inn i en mørk vegg, og bildet mister dybde. Bruk det varsomt: for mye gir glorie rundt håret og blender kameraet.
Bakgrunnen trenger sitt eget lys. Belyser du den jevnt og litt svakere enn personen, flytter blikket seg naturlig til den som snakker. Har du en bakgrunn med skjermer eller dekor, pass på at refleksjoner fra lyskasterne ikke treffer glassflater og lager lyse flekker som kameraet fanger opp.
Vær oppmerksom på avstanden mellom person og vegg. Står stolen tett inntil bakgrunnen, kaster nøkkellyset en skygge som er vanskelig å fjerne. Flytt stolen en meter eller to frem, så får du både renere skygger og bedre plass til å lyse bakgrunnen separat.
- Baklys bak og over personen, rettet mot nakke og skuldre
- Bakgrunnen lyses svakere enn personen
- Flytt stolen vekk fra veggen for å unngå harde skygger
Hudtoner og fargetemperatur
Alle lyskilder i bildet bør ha samme fargetemperatur. Blander du varme glødelamper med kaldere LED-paneler, får kameraet problemer med å finne en hvit som stemmer, og ansiktet får en gul eller blågrønn tone. Velg ett system, sjekk at alle armaturer er satt til samme verdi, og still kameraets hvitbalanse mot et nøytralt grått kort.
Ulike hudtoner krever ulik omtanke. Lys hud blir lett overeksponert i høylysene, mens mørk hud kan miste detaljer hvis lyset er for svakt eller for hardt. Se på kameraets bølgeformmonitor eller histogram og kontroller at ansiktet ligger i et rimelig område, uten at de lyseste delene brenner ut. Sammenlign gjerne flere personer i samme oppsett før sendingen.
Diffusjon hjelper mye. Et mykt papir eller en softboks foran nøkkellyset gir større lyskilde og mildere overganger, noe som er skånsomt for de aller fleste. Husk at diffusjon også sluker lys, så du må kanskje gi mer effekt eller flytte lampen nærmere.
- Hold alle lyskilder på samme fargetemperatur
- Still hvitbalansen mot et nøytralt grått kort
- Bruk bølgeform eller histogram til å kontrollere høylysene
Trygg rigging og praktisk sikkerhet
Et lys som faller ned er en reell fare, så riggingen er ikke noe du haster gjennom. Bruk stativer med bred fot og tyngde på den sida lyskasteren henger. Sandsekker eller vekter på stativbena hindrer at hele stativet velter hvis noen kommer borti det. Rigger du i tak eller på rør, bruk sikringsvaier i tillegg til klemmen, slik at lyset henger igjen selv om festet glipper.
Legg kabler langs vegger eller dekk dem med kabelbro der folk går. Unngå løkker og knuter som kan bli dratt i. Armaturer blir varme, så hold dem unna gardiner, papir og dekor, og la dem kjøle seg ned før du flytter eller pakker dem. Bruk hansker når du justerer lysene som har vært på en stund.
Lag en fast sjekkrutine før hver sending: går du over hvert stativ, hver klemme og hver kabel, oppdager du svakhetene mens ingen står under dem. Skal du jobbe i høyden, ha alltid en person til som holder stigen og følger med.
- Sandsekker på stativbena og sikringsvaier i tak
- Kabler langs vegg eller under kabelbro
- La varme armaturer kjøle seg ned før flytting
En rekkefølge du kan følge hver gang
Når du har gjort dette noen ganger, blir det en rutine. Sett først rigg og stativer, deretter nøkkellyset, så fyllyset, baklyset og til slutt bakgrunnen. Slå på ett lys av gangen og se hva det bidrar med. Ender du med et bilde som ser rotete ut, slå av alt unntatt nøkkellyset og bygg opp igjen.
Ta et referansebilde når du er fornøyd, og noter plassering og effekt på skissen. Neste gang kan du gjenskape oppsettet på kort tid, og du har et utgangspunkt hvis noe endrer seg. Be gjerne en kollega se på monitoren med friske øyne, for du blir fort blind for små feil etter lang tid i samme rom.
Avslutt med en kort prøve under samme forhold som selve sendingen, med riktig kledd person og kameraet i riktig posisjon. Små justeringer her sparer deg for stress når sendingen først går i luften.
- Rekkefølge: rigg, nøkkel, fyll, bak, bakgrunn
- Noter plassering og effekt på skissen
- Kjør en prøve med riktig person og kameraposisjon
God lyssetting handler mer om rekkefølge og tålmodighet enn om dyrt utstyr. Start med rommet, bygg opp med nøkkellys, fyllys og baklys, hold fargetemperaturen lik og sikre alt du henger opp. Gjør det samme hver gang, skriv ned det som fungerte, og la en prøve avgjøre om du er ferdig. Da får programlederen et bilde som ser naturlig ut, og du slipper overraskelser under sending.
